Tilbake til hverdagen...

Så var det plutselig slutt. Jeg er tilbake på kontoret mitt i Fylkeshuset som om ingenting har skjedd.:). Jeg har hatt noen fantastisk lærerrike uker - særlig med tanke på generell kompetanseheving på og rundt det som har med EU å gjøre. En kort rapport kan lastes ned her.

Belgia har mye å by på..

Jeg har vært ualminnelig sunn de siste ukene. Jeg har drevet med tredemølle og salatspising og sånne rare ting. Derfor tillater jeg meg selv å publisere ett enkelt bilde som dokumenterer at jeg faktisk også har smakt på belgiske gulldråper. En gang. Til gjengjeld gikk jeg systematisk til verket. For anledningen var også trainee'en til Sørlandets Europakontor med som ekspertpanel, og vi smakte oss gjennom en rekke sorter (vel og merke delte vi hvert glass - så vi ikke skulle bli så fort mett).

Hvordan bli venner med en sikkerhetsvakt...

Det har lenge forundret meg at inngangspartiet til "Norway House" i Brüssel er så (etter mitt skjønn da) totalt blottet for personlighet. Det er rett og slett ingenting der. (Rett skal være rett - dette stemmer ikke helt.. Jeg ble via e-post fra 10. etasje i dag gjort oppmerksom på glasskunsten ved inngangspartiet og bilder fra Nord Norge hos konsulen. Jeg hadde hverken lagt merke til glass eller konsulat..). Vel, da jeg forlot arbeidet utpå ettermiddagen i dag tok jeg opp mitt kamera og begynte å dokumentere "tomheten". Jeg fikk tatt ca. 5 nærbilder av "ingenting" - og vips. Der sto to sikkerhetsvakter foran meg. -Hva jeg tok bilder av? Ingenting. Svarte jeg. Jeg lurte på om dette var "ureglementært". De var de litt usikre på, de hadde ikke helt klare innstrukser her. Siden jeg tross alt er en hyggelig person forklarte jeg mitt ærend, og vips - så hadde vi en masse å snakke om. (Altså ingenting). Jeg fikk tilogmed en guidet tur rundt i lokalet, men de viste meg i grunnen ...INGENTING. Hele episoden fikk meg forøvrig til å tenke tilbake på den gang jeg (rebusløp i Walt Disney World) rullet en bevæpnet sikkerhetsvakt inn i den røde løperen han opprinnelig sto på. Dette skjedde utenfor et 5 stjerners hotell. Laget vårt (som forøvrig vant rebusløpet vi deltok i pga denne orginale fangsten)fikk sammen lastet "fangsten" inn i en ventende bil, og fraktet "hele mannen" (med ladd pistol) til mål. Uten sammenligning for øvrig; DET var relativt ureglementært. Vedlagte bildet viser igrunnen ingenting.

Husmor, øl og medievaner..

Jøss - der var nok en uke over, og det er lørdag kveld. En kollega har sendt meg en lang liste over ølsorter jeg bør prøve meg på mens jeg er i Brüssel. Men. Ser dere meg sitte i ølhule i en bakgate ved Grande Place og bestille den ene etter den andre? Alene? (Desverre er mine to nærmeste "kolleger" i Norge i helgen). Neida - denne jenta sitter "hjemme" med et bokprogram på BBC radio world news, et enkelt glass rødvin, tredemøllen i nærheten og dagens shoppingfangst "over det hele". I dag fant jeg forøvrig det som må være "verdens største (og mest spennede? bokhandel: Filigranes. Her var det - i tillegg til at det var stort - levende pianotaffelmusikk og bokcafé. Stilig. Alltid åpent. Ufattelig utvalg (engelsk og fransk). Denne uken har ellers (faglig sett) vært full av spennende møter; Jeg har truffet Åse Erdal som leder KS sitt Brüsselkontor, Nord-Norge sitt Europakontor, Regionalråd Arve Skjerpen og Informasjonsråd Rune Bjåstad ved en norske EU delegasjonen samt hatt møte med "Nasjonal Ekspert" i Kultur og Utdannings "departementet" (Kommisjonen) Cecilie Cave. I tillegg holdt Norway House et åpent møte om hvordan bla. norske politikere bruker og utnytter "nye medier". Helt på tampen av fredagen dukket også presten opp!! Den norske sjømannskirken holder til i bydelen Waterloo (det er visst "der det skjer for utflyttede skandinaver"). Presten var en hyggelig kar fra Ålesund med kone og 3 barn. På fritiden har de det nesten som oss, med fotball og kor, skole og lekser. "Eneste" forskjell er at han (i motsetning til min mann) har en kone med tittel "husmor". Jeg nyter nå de siste "ansvarsløse" dager her nede i stort monn!! God helg!!! På bildet ser dere Ole. M. Kolstad ved Norland og Troms sitt Brüsselkontor.

Det ær så mye folk her....

Det er folk overalt i Brussel. Lørdag flyktet jeg inn i katedralen - og havnet plutselig i konfirmasjon. Det var litt stilig, og veldig høytidlig. Kjøpte deretter lørdagsavisene og satt meg på Grande Place med en kaffe - bare for å konstatere at det var "full rulle overalt" med: JAZZ helg med ditto konsert 5 meter fra min plass ved kafeen, sekkepiper, folklore og "tradisjonelle" korps (rene 17. mai stemningen minst) overalt. Som om det ikke er nok, leser jeg i lokalavsien Le Soir at det kommer 27.000 maraton-løpere til byen i helgen. Altså - i tillegg til de som allerede er her.... Derfor tenker jeg: aha - jeg stikker en tur til Brugge for å slippe unna de verste folkemassene i hovedstaden. En times togtur er jo heller ingenting. En times togtur stående på tvers sammen med minst 1000 andre som ikke har sitteplass i en trang korridor - er lenge. Det er i tillegg "helt vanlig" og det er heller ikke mulig å reservere sitteplass. Litt fakta som selvfølgelig oppklarer det hele: Det bor 367 pers. pr. km2 i gjennomsnitt i Belgia, mens det i Vest-Agder bare bor 27 pr km2. Og der kan jeg i tillegg se sjøen!!! Hvis du hadde sett sykkelparkeringen ved togstasjonen hadde du forstått følgende: 1) det er mange folk her. 2) Det er sannsynligvis mange folk som sykler.. Brugge var forøvrig en drøm; nydelige historiske gater (kan man si det?), sjokolademuseum (se bilde), pommes frites museum, diamantmuseum. Alt dette toppet med en Salvador Dali utstilling. (Men veldig, veldig mange mennesker.....).